Fra tak til avløp: de fire delene
- Takavvanning: takrenner, nedløpsrør og taksluk samler regnvannet.
- Spillvannsledninger i huset: grenledninger fra kjøkken, bad og vaskemaskin går til loddrette stakk. Disse luftes over tak, slik at vannet som renner, ikke lager undertrykk som suger vannlåsene tomme.
- Grunnledninger: under bunnplaten eller i bakken samler de alt og fører det med fall til inspeksjonskummen og videre gjennom stikkledningen til det offentlige avløpet.
- Kjelleravløp: drenering, gulvsluk, pumpesump og løftestasjon for alt som ligger lavere enn avløpet.
Flere tyske og europeiske standarder gjelder: DIN EN 12056 for anlegg inne i bygninger, DIN EN 752 for utvendig, og DIN 1986-100 med de tyske tilleggene for bygning og tomt fram til tomtegrensen. Drift og vedlikehold reguleres i DIN 1986-3, kontroll og rehabilitering av eksisterende ledninger i DIN 1986-30.
Fellessystem eller separatsystem
Om regnvann og spillvann ledes bort sammen eller hver for seg, avhenger av det offentlige avløpet. I et fellessystem renner begge i samme ledning. I et separatsystem finnes to ledninger, og regnvann skal ikke inn i spillvannsledningen. Hva som gjelder hos deg, og om du skal infiltrere regnvann på tomten, står i kommunens avløpsforskrift.
For kjelleren gjør det en forskjell. Ifølge den føderale flomveilederen er det først og fremst fellesavløp som kan overbelastes ved styrtregn. Da presses regn- og spillvann tilbake gjennom eiendommens avløp inn i hvert usikret sluk under tilbakeslagsnivået. En vanlig feil i eldre hus er feilkoblinger, for eksempel et nedløpsrør som i et separatsystem er koblet til spillvannsledningen.
Tilbakeslagsnivået deler huset i to
Alt som ligger over tilbakeslagsnivået, kan renne til avløpet med selvfall. Alt under må sikres mot tilbakeslag, enten med en tilbakeslagssikring eller med en løftestasjon med tilbakeslagssløyfe. Tilbakeslagsnivået fastsetter kommunen; ellers gjelder gateoverkanten ved tilkoblingspunktet.
To regler blir ofte oversett. For det første skal bare avløpspunkter under tilbakeslagsnivået ledes via sikringen; vann ovenfra har ingenting der å gjøre. For det andre er en sentral tilbakeslagssikring for hele huset ikke tillatt, fordi den hindrer luftingen av avløpssystemet. Ved tilbakeslag ville ellers også avløpsvannet fra de øvre etasjene havne i kjelleren.
Mer under tilbakeslag og tilbakeslagssikring.
Typiske problemer
- Tette rør: fett, våtservietter og matrester tetter grenledninger og grunnledninger. Første tegn er vasker som renner sakte, ofte i nederste etasje først.
- Klukking og kloakklukt: mangler luftingen over tak eller er den tett, suger vannet som renner, vannlåsene tomme.
- Skader på gamle grunnledninger: sprekker, forskjøvne muffer og inngrodde røtter. Det merkes ofte først gjennom gjentatte tette rør eller fuktige flekker i kjelleren.
- Manglende eller ikke vedlikeholdt tilbakeslagssikring: det merkes først ved neste styrtregn.
- Pumper som svikter: løftestasjoner og dreneringspumper går sjelden. En feil merkes da først når de trengs.
Kontroll og vedlikehold: hva som er påbudt og hva som er lurt
Eieren er ansvarlig for driften av husets avløp. DIN 1986-3 gir eiere og driftsansvarlige regler for inspeksjon og vedlikehold. For anleggene i kjelleren angir driftsregler basert på DIN 1986-3:
- Tilbakeslagssikring: betjen nødstengingen hver måned; service av sakkyndig hvert halvår ifølge den føderale flomveilederen
- Løftestasjon: månedlig prøvekjøring over minst to pumpesykluser; service årlig i enebolig, hvert halvår i flerfamiliehus, hvert kvartal i næringsbygg
- Sluk: hold vannlåsene fylt, tøm slambøttene
For grunnledningene finnes ingen felles frist. Om og når en tetthetsprøving er påbudt, reguleres ulikt av delstater og kommuner; det tekniske grunnlaget er DIN 1986-30. Spør hos den lokale avløpsetaten. Uansett påbud lønner det seg med rørinspeksjon med kamera ved huskjøp, etter gjentatte tette rør eller før en kjellerrehabilitering.
Hvor Drainbee passer
Drainbee overvåker ett punkt i husets avløp, ikke hele systemet: vannstanden i en pumpesump eller løftestasjon. En tett grunnledning eller en utett muffe under bunnplaten ser den bare hvis vannet samler seg der sonden henger.
Til gjengjeld dekker Drainbee nettopp stedet der en svikt blir dyr raskest: pumpen i kjelleren, som sjelden går og derfor sjelden blir lagt merke til. I appen ser du nivå, pumpesykluser og tilsig; alarm går ved terskelverdi, strømbrudd og tapt WLAN.
Vanlige spørsmål
Hvor ofte bør husavløpet inspiseres?
Hvor langt strekker ansvaret mitt som eier seg?
Trenger jeg en løftestasjon?
Kilder
- DIN Media: DIN 1986-100:2016-12 – Entwässerungsanlagen für Gebäude und Grundstücke – Teil 100 (åpnes i en ny fane)
- DIN Media: DIN 1986-3:2024-05 Entwässerungsanlagen für Gebäude und Grundstücke – Teil 3: Regeln für Betrieb und Wartung (åpnes i en ny fane)
- DIN Media: DIN 1986-30:2012-02 Entwässerungsanlagen für Gebäude und Grundstücke – Teil 30: Instandhaltung (åpnes i en ny fane)
- BMWSB: Hochwasserschutzfibel – Objektschutz und bauliche Vorsorge (2022) (åpnes i en ny fane)
- EWF Frankenthal: Regeln für den Betrieb und die Wartung von Anlagen des Rückstauschutzes (analog DIN 1986-3) (åpnes i en ny fane)