Løftestasjon: Slik legger du til alarm ved pumpehavari.

En løftestasjon samler avløpsvann fra rom under tilbakestuvingsnivået i en tank og pumper det gjennom en trykkledning ut i avløpsnettet. Typiske steder er kjellerbad, vaskerom og hybelleiligheter. Standardserien DIN EN 12050 skiller mellom tre typer:

• Del 1: løftestasjoner for kloakk for avløpsvann med fekalier, for eksempel fra toalettet
• Del 2: løftestasjoner for gråvann for fekaliefritt avløpsvann fra dusj, servant eller vaskemaskin
• Del 3: små løftestasjoner for begrenset bruk

Den egentlige beskyttelsen mot tilbakestrømning er tilbakeslagssløyfen: Trykkledningen føres over tilbakestuvingsnivået før den går inn i avløpet. Slik kan vann fra avløpsnettet ikke presses tilbake inn i anlegget, heller ikke ved tilbakestuving. Tilbakeslagsventilen i trykkledningen er ingen beskyttelse mot tilbakestrømning. Den hindrer bare at vann i ledningen renner tilbake når pumpen stopper. Mer under tilbakeslagssikring.

I motsetning til en åpen pumpesump er tanken i en løftestasjon for kloakk lukket og luftes over tak.

Svikter pumpen, renner det fortsatt avløpsvann inn i tanken, men ingenting ut. Tankens nødvolum fylles raskt. Deretter stiger vannet i de tilkoblede avløpspunktene: dusj, sluk, toalett. I en løftestasjon for kloakk er dette ikke rent vann, men avløpsvann med bakterier som gjennomvæter fliser, gulv og vegger.

Årsakene er de samme som for alle kjellerpumper: strømbrudd, utløst sikring, en blokkert pumpe eller feil i nivåmålingen. Mer under pumpesvikt.

Forskjellen fra en enkel pumpesump: Mange løftestasjoner har en styring som oppdager og melder en feil. Spørsmålet er bare om meldingen når deg.

Mange styringer har tre ting innebygd. Et blikk i bruksanvisningen eller på typeskiltet viser hva anlegget ditt kan:

• Lokal alarm: En summer og en lampe på styringen melder høyvann i tanken eller en feil. På Zehnder Kompaktboy har summeren 85 dB(A). Det holder for kjellergangen, men ikke for soverommet to etasjer opp, og i hvert fall ikke når du er på ferie.
• Potensialfri kontakt: en utgang som slår om ved feil. Til den kan du koble en ekstern signalgiver, en GSM-modul eller et sentralt driftskontrollanlegg. På noen enheter er den standard, på andre tilbehør. Kessel tilbyr den til sine Comfort-styringer som et innstikkskort for ettermontering.
• Batteribackup: avgjørende ved strømbrudd. Kessels Comfort-styringer har batteribackup, melder nettbortfall og sjekker batteriene sine selv. Har styringen din ikke batteri, blir også alarmen stille ved strømbrudd. Derfor anbefaler Zehnder uttrykkelig en ekstra nettuavhengig alarmenhet til Kompaktboy, som også slår ut ved strømbrudd.

Om alarmen din fungerer uten strøm, avhenger altså av enheten. Test det: Når ingen bruker vann, slå kort av anleggets sikring og lytt om styringen gir lyd. Slå den deretter på igjen.

Jung Pumpen påpeker i tillegg at feilmeldingen skal kunne merkes i hver separate boenhet. I en bygård holder det altså ikke med en summer i kjelleren.

1. Fjernmeldingsmodul fra produsenten

Den nærliggende løsningen hvis det finnes en for styringen din:

• Kessel: GSM-modemet TeleControl (art.nr. 28792) for Comfort-styringene videresender meldinger til opptil tre mobiltelefoner. SIM-kortet skaffer du selv. Listepris 587 € eks. mva.
• Jung Pumpen (Pentair): HighLogo-styringer fra desember 2020 kan ettermonteres med en GSM-modul som melder feil via SMS eller e-post til opptil tre mottakere. En valgfri batterimodul holder alarmvideresendingen i gang også ved nettbortfall. For BasicLogo- og eldre HighLogo-styringer finnes det separate modemet GSM Pro 2. Monteringen skal gjøres av fagfolk.

Ulempen: bundet til produsenten, med eget SIM-kort og montering av fagfolk.

2. Potensialfri kontakt pluss meldeenhet

Har styringen din en potensialfri feilkontakt, kan en elektriker koble en universell GSM-alarmenhet eller inngangen på en smarthussentral til den. Grundfos oppgir for eksempel flere potensialfrie kontakter for styringen LC 221 til sine Multilift-anlegg, blant annet høyvannsalarm og samlefeil. Det er fleksibelt, men forutsetter at meldeenheten selv fortsetter å gå ved strømbrudd.

3. Nettuavhengig alarmenhet

En separat enhet med egen nødstrømforsyning og inngang for en flottør, for eksempel Wilo DrainAlarm (listepris 587 € eks. mva.) eller tilleggsmodulen Zehnder tilbyr for Kompaktboy. Den varsler også ved strømbrudd, men bare på stedet. Til mobilen kommer meldingen først med en ekstra fjernmelder.

4. Vannalarm på gulvet

En Wi-Fi-vannalarm som Shelly Flood trenger ingen sentral og går på batteri. Men den varsler først når avløpsvannet allerede står på gulvet. Og ved strømbrudd faller ruter og internett ut, så ingen push-varsler kommer fram. Fornuftig som supplement, for sent som eneste beskyttelse. Se vannalarm.

5. Nivåsensor med app

En vannstandssensor måler nivået i pumpesjakten eller tanken og varsler når det stiger, før noe renner over. Uavhengig av produsent og uten inngrep i styringen.

Drainbee er en slik nivåsensor. Den hydrostatiske sonden måler vannstanden i trykkløse tanker og sjakter opptil 1 m med ± 1 cm nøyaktighet, adaptivt hvert 10. sekund til hvert 5. minutt. Veggboksen sender data via Wi-Fi (2,4 GHz) til skyen. Du får alarm når nivået passerer terskelverdien din, ved strømbrudd og ved tap av Wi-Fi, som push-varsel eller anropsalarm i appen. Pumpesyklusene ser du i historikken. 298 € én gang, ingen abonnement.

To ting bør du avklare på forhånd:

• Tilgang til vannet: I anlegg med åpen pumpesjakt henger sonden rett og slett i sjakten. Tanken i en løftestasjon for kloakk må derimot holdes lukt- og gasstett. Be installatøren vise deg hvor sonden kan føres inn gjennom en tett kabelgjennomføring, i stedet for å la et inspeksjonslokk stå åpent.
• Begrensninger: Drainbee styrer ingen pumpe og erstatter verken styring eller vedlikehold. Den har verken batteri eller mobilmodul. Går strømmen, får du strømbruddsalarmen, deretter sender boksen ingenting før strømmen er tilbake.

Løftestasjoner må vedlikeholdes jevnlig av en fagkyndig. Intervallene etter DIN EN 12056-4, slik for eksempel Zehnder gjengir dem i sin bruksanvisning:

• hver 12. måned i eneboliger
• hver 6. måned i flermannsboliger
• hver 3. måned i nærings- og industribygg

I tillegg anbefaler Zehnder at du som eier selv ser over anlegget én gang i måneden: uvanlige lyder, lekkasjer, meldinger på styringen. Merker du noe uvanlig, tilkall fagfolk.

Ved vedlikeholdet sjekker fagfolkene blant annet tilkoblinger og tetthet, stengeventiler og tilbakeslagsventil, rengjør tank og nivåmåling, kontrollerer pumpe, motor og strømforbruk, tester alarmanordningen og bytter ved en nettuavhengig alarm batteriet etter produsentens anvisning. Arbeidet dokumenteres. Ta vare på rapporten: Ifølge Jung Pumpen krever mange forsikringsselskaper etter en uværsskade dokumentasjon på løftestasjonens tilstand. En serviceavtale gjør at du slipper å huske det selv.

1. Ikke la mer vann renne til. Ikke dusj eller skyll ned i kjelleren, og stopp vaskemaskin og oppvaskmaskin hvis de drenerer til anlegget.
2. Les av displayet. Mange styringer viser årsaken, for eksempel høyvann, overstrøm, nettbortfall eller nivåfeil. Noter meldingen.
3. Sjekk strømmen. Anleggets sikring og jordfeilbryter. Går sikringen gang på gang, ikke slå den på igjen og igjen.
4. Manuell drift bare kort. Mange styringer har en knapp for manuell drift. På Kompaktboy tillater Zehnder den bare ved alarm for overfylt tank og bare kortvarig.
5. Bruk håndmembranpumpen, hvis det finnes en, til å tømme tanken over tilbakestuvingsnivået i en nødsituasjon.
6. Ring fagfolk eller produsentens service. Ikke åpne tanken i en løftestasjon for kloakk selv. Det dannes gasser der inne, og avløpsvannet er en hygienisk risiko.