Oppbygging og materialer
Tettingen ligger på siden vannet kommer fra: utvendig, mellom jord og bygning. Under bunnplaten legges den før betongen støpes, på veggene etter avforming. DIN 18533 regulerer materialene i egne deler:
- Del 2 – baneprodukter: bitumen- og polymerbitumenbaner, ofte sveiset, samt plast- og elastomerbaner.
- Del 3 – flytende materialer: blant annet polymermodifiserte tykke bitumenbelegg (tidligere KMB, i dag PMBC) og mineralske tetteslemminger.
Før byggegropen fylles igjen, legges et beskyttelsessjikt utenpå, ofte isolasjon eller knasteplate. Det hindrer at stein punkterer tettingen under komprimeringen.
Hvilken tetting for hvilken vannbelastning
Hvor omfattende den svarte tanken må utføres, avhenger av hvordan vannet påvirker bygningsdelen. DIN 18533 skiller mellom fire klasser; siden utgaven fra 2026 heter de vannbelastningsklasser (Wasserbeanspruchungsklassen) i stedet for vannpåvirkningsklasser:
- W1-E: jordfukt og ikke-trykkende vann
- W2-E: trykkende vann, delt i W2.1-E (inntil 3 m neddykking) og W2.2-E (mer enn 3 m)
- W3-E: ikke-trykkende vann på jordoverdekkede dekker
- W4-E: sprutvann og jordfukt ved sokkelen samt kapillærvann i og under vegger
Hvilken klasse som gjelder, følger av grunnforholdene og dimensjonerende vannstand – helst fra en geoteknisk rapport. Ved trykkende vann øker kravene til materiale, sjikttykkelse og tilslutninger kraftig. En tetting planlagt for W1-E er ikke dimensjonert for trykkende grunnvann.
Styrker og svakheter
Styrker
- Fungerer også på murverk – altså for kjellere som ikke er av vanntett betong
- Rissoverbyggende materialer forblir tette når det oppstår fine riss i underlaget
- Kan legges på kompliserte planløsninger og i ettertid på eksisterende bygg
Svakheter
- Usynlig etter gjenfylling; skader merkes først innvendig
- Stein ved gjenfyllingen, røtter eller setninger kan skade den
- Feil er vanskelige å lokalisere, fordi vann kan vandre mellom tetting og vegg og ofte kommer ut et annet sted enn der det trenger inn
- Overganger er kritiske: sokkel, rørgjennomføringer, lyssjakter, overgangen mellom bunnplate og vegg
Svart eller hvit tank?
I nybygg med trykkende grunnvann planlegges ofte en hvit tank av vanntett betong, fordi bæresystem og tetting er ett. Den svarte tanken ligger nær ved murte kjellere, eksisterende bygg og der rommene skal brukes til opphold og man ønsker et ekstra tettesjikt. Kombinasjoner er også vanlige, for eksempel vanntett betong med ekstra utvendig tetting. Hvilken løsning som passer, bør en rådgivende ingeniør eller sakkyndig avgjøre ut fra den geotekniske rapporten – ikke prisen alene.
Dette kan du sjekke som eier
- Fuktige flekker ved veggfoten, i hjørner og rundt rørgjennomføringer – ofte først etter lengre regnperioder.
- Saltutslag og flassende puss viser vann som vandrer gjennom veggen.
- Lyssjakter og sokkel: Er sjaktene tett tilsluttet veggen, og renner regnvann bort fra huset i stedet for mot det?
- Dokumenter: byggesaksdokumenter, tetteplan og forutsatt vannklasse. Uten dem er det vanskelig å vurdere om tettingen passer til den faktiske vannstanden.
Ved våte flekker avklarer en fuktmåling fra en sakkyndig hvor vannet kommer fra: vann som trenger inn utenfra, oppstigende fukt eller kondens. Utbedringen avhenger av det – mer under kjellertetting.
Forsikring og overvåking
Vann som trenger inn gjennom en skadet tetting, er som regel ikke forsikret. Ifølge GDV dekker naturskadeforsikringen ikke stigende grunnvann som trenger inn gjennom murverket; grunnvann er bare dekket hvis det stiger opp til terrenget og renner inn i huset derfra. Verbraucherzentrale påpeker også at eiere selv er ansvarlige for fuktskader som følge av høyt grunnvann.
Ligger det en drenering med pumpesump foran veggen, registrerer Drainbee nivå, pumpesykluser og tilsig der. Renner det til merkbart mer vann etter sammenlignbare regnmengder enn før, er det grunn til å se nærmere etter. Om selve tettingen er tett, måler Drainbee ikke – fukt i veggen eller vann på kjellergulvet oppdager den ikke.