Hvordan vanntett betong holder tett
Vanntett betong lages med lavt vann-sement-tall og egnet sammensetning. Den har derfor få gjennomgående kapillærporer, og vann trenger bare begrenset inn i bygningsdelen. Veggen holder seg tørr på romsiden så lenge den er tykk nok og ikke har vannførende riss.
De egentlige svake punktene ligger andre steder:
- Støpeskjøter mellom bunnplate og vegg og mellom støpeavsnitt – sikret med fugeplater, fugebånd eller injeksjonsslanger.
- Gjennomføringer for stikkledninger, avløp og kabler – med trykktette foringsrør og ringromstetninger.
- Gjennomgående riss, som kan oppstå ved svinn og temperaturforskjeller mens betongen herder.
Belastningsklasse og bruksklasse
WU-retningslinjen krever at to ting fastsettes på forhånd:
- Belastningsklasse (Beanspruchungsklasse) – hvordan vannet påvirker konstruksjonen. Klasse 1: trykkende og ikke-trykkende vann samt midlertidig oppdemmet sigevann. Klasse 2: jordfukt og ikke-oppdemmet sigevann.
- Bruksklasse (Nutzungsklasse) – hvor tørt rommet må være. Klasse A: ingen vanngjennomgang i flytende form og ingen fuktflekker på innsiden – målestokken for oppholdsrom og kjellere med høy standard. Klasse B: begrensede fuktflekker er tillatt, for eksempel i parkeringskjellere eller enkle lagerrom.
Skal kjelleren senere bli kontor, hobbyrom eller gjesterom, er vanntett betong alene ofte ikke nok. Fukt kan vandre gjennom betongen som damp og kondensere der isolasjon og ventilasjon er ugunstige. Bygningsfysikk, isolasjon og ventilasjon hører da med i planleggingen.
Tre prosjekteringsprinsipper for riss
Riss i betong kan aldri utelukkes helt. WU-retningslinjen nevner tre måter å håndtere dem på:
- Unngå gjennomgående riss – gjennom betongresept, armering, fugeplassering og etterbehandling.
- Begrense rissbredden – så smalt at rissene lukker seg ved selvheling: Vann som siver gjennom, løser ut stoffer fra sementpastaen som felles ut som kalk i risset og tetter det.
- Tillate riss og tette dem planmessig – for eksempel ved injeksjon så snart de viser seg. Det må være planlagt og avtalt fra starten.
Hvilket prinsipp som gjelder, bestemmer den rådgivende ingeniøren. For deg som byggherre betyr det: Et fuktig riss de første månedene er ikke automatisk en feil, men det bør dokumenteres og følges med på. Fører det vann over tid, bør en fagperson se på det.
Dette bør du passe på under byggingen
- Geoteknisk rapport med dimensjonerende vannstand – uten den kan belastningsklassen ikke fastsettes forsvarlig.
- Avtal bruksklassen skriftlig. Vil du senere bruke kjelleren til opphold, avklar det før byggestart, selv om den først bare er bod.
- Fuger og gjennomføringer: få dem kontrollert før støpingen. Senere kjerneboring gjennom tanken er en risiko og krever egnede tettesystemer.
- Samle dokumentasjon: følgesedler, bilder av innstøpte fugebånd og gjennomføringer, protokoller for etterbehandling.
- Mangler: meld dem raskt og skriftlig innenfor reklamasjonsfristen.
Holdbarhet, forsikring og overvåking
Verbraucherzentrale oppgir en levetid på 60 til 80 år for den hvite tanken. Fuger, gjennomføringer og riss er likevel de typiske svake punktene. Trenger grunnvann inn der, er det ifølge GDV ingen forsikret naturskade – grunnvann er bare dekket hvis det når terrenget og renner inn i huset derfra.
En hvit tank i grunnvann trenger ingen drenering, og derfor finnes det ofte heller ingen pumpesump. Da har Drainbee ingenting å måle. Det gir mening der kjelleren har en pumpesump eller en løftestasjon, for eksempel for gulvsluk eller avløpsvann under oppstuvningsnivået. Fuktige riss i veggen oppdager Drainbee ikke.