Hopp til innhold
Drainbee
Kjøp
Kunnskap · Guide

Hva er en Lyssjakt?

En lyssjakt er en fordypning foran et kjellervindu som slipper dagslys og frisk luft inn i kjelleren. Ved kraftig regn kan lyssjakten imidlertid fylles med vann og bli et svakt punkt: hvis vannet stiger over overkanten eller sluket er tilstoppet, trenger det inn i bygningen gjennom kjellervinduet.

Av Jonas Derissen, daglig leder i Drainbee GmbH 5 min lesing Oppdatert

Kort fortalt

overkant over terrenget (BBK)
15 cm
typiske veier inn for vann
5
av boligbyggene uten naturskadedekning
41 %
snittskade naturskade 2025 (GDV)
4 700 €

Oppbygning: hvor vannet i sjakten renner

Lyssjakter er prefabrikkerte elementer av plast eller betong som settes mot veggen foran kjellervinduet. Øverst ligger en rist, og i bunnen må regnvannet som faller gjennom risten, et sted. Det finnes to løsninger:

  • Infiltrasjon: bunnen av sjakten er åpen eller fylt med pukk, og vannet siver ned i grunnen. Det fungerer i drenerende jord. På leire eller ved høyt grunnvann blir vannet stående.
  • Sluk med tilkobling: et sluk i bunnen av sjakten fører til dreneringen eller til grunnledningen mot avløpet.

Den andre varianten har en hake mange overser: ligger bunnen av sjakten under tilbakeslagsnivået og er sluket koblet til avløpet, kan avløpsvann ved tilbakeslag stige opp i sjakten nedenfra. Derfor nevner den tyske føderale flomveilederen uttrykkelig en tilbakeslagssikring i sluket for flomsikre lyssjakter.

Hvordan vann kommer inn i kjelleren via lyssjakten

Det tyske forsikringsforbundet GDV nevner uttrykkelig lyssjakter som en av veiene vann tar inn i bygningen ved styrtregn. Typiske tilfeller er:

  • Overflatevann renner over kanten: overkanten ligger for lavt, eller terrenget heller mot huset.
  • Sluket er tett: løv, jord og smådyr tetter det. Da fylles sjakten bare av regnet som faller gjennom risten.
  • Tilbakeslag gjennom sluket: avløpsvann stiger opp i sjakten nedenfra når sluket er koblet til under tilbakeslagsnivået uten sikring.
  • Vann fra taket: en overfull takrenne over sjakten fyller på ekstra vann.
  • Utette tilslutninger: vann presses gjennom mellom sjakt og vegg eller ved selve vinduet så snart det står vann i sjakten.

Står sjakten full, holder kjellervinduet sjelden lenge. Vanlige vinduer er ikke laget for dette; selv flomsikre vinduer har ifølge den føderale flomveilederen en maksimal oppdemningshøyde. Én tett lyssjakt kan være nok til å sette et kjellerrom under vann.

Hva som hjelper: fra løvbeskyttelse til trykktette sjakter

Enkelt og billig

  • En finmasket løvbeskyttelse under risten eller et regndeksel
  • Rens sluket og pukken for løv og slam jevnlig
  • Dekk til takrenner over sjakten så det ikke fosser vann ned fra taket, slik det tyske direktoratet for samfunnssikkerhet BBK anbefaler

I terrenget

  • Forhøy lyssjakter til minst 15 cm over terrengoverflaten (BBK)
  • Form terrenget slik at vannet renner bort fra huset
  • Sjekk om sjakten ligger i en forsenkning eller en flomvei; mange kommuner publiserer kart over styrtregnfare

Bygningsmessig

  • Gi sluket under tilbakeslagsnivået en tilbakeslagssikring, eller legg det om
  • Få montert flomsikre, trykktette lyssjakter tett mot veggen
  • Flomsikre kjellervinduer med oppgitt maksimal oppdemningshøyde

Hva du kan sjekke selv

  • Avrenningstest: hell en bøtte vann i sjakten. Er den tom etter kort tid, er sluket åpent. Blir det stående en dam, må det rengjøres.
  • Høyde: mål hvor høyt overkanten ligger over terrenget, og se hvor regnvannet renner på plen, terrasse eller innkjørsel.
  • Slukets tilkobling: spør eller se i tegningene hvor sluket leder. Går det til avløpet og ligger sjakten under gatenivå, er tilbakeslagssikring et must å ta opp.
  • Fuge og vindu: sprekker mellom sjakt og vegg, sprø vindustetninger, fuktflekker under vinduet innvendig.
  • Tak: ligger det en takrenne eller et nedløpsrør rett over sjakten?

Gode tidspunkter er etter løvfallet om høsten og før tordenværsesongen. Fagfolk trenger du hvis sluket går usikret til avløpet, sjakten har satt seg eller veggen under vinduet blir fuktig.

Hva Drainbee kan her – og hva den ikke kan

Drainbee henger ikke i lyssjakten. Sonden måler nivået i en pumpesump eller en løftestasjon. Renner vann gjennom vinduet ut på kjellergulvet uten å finne veien ned i sumpen, ser Drainbee ingenting av det. Til det er en vannlekkasjevarsler under vinduet riktig valg.

Annerledes er det hvis kjelleren har en pumpesump som rommet eller dreneringen leder til. BBK anbefaler en slik sump med dykkpumpe på det laveste punktet. Stiger nivået der ved styrtregn raskere enn pumpen klarer å senke det, eller går strømmen, melder Drainbee det med push eller anropsalarm i appen.

Se Drainbee – 298 €

Vanlige spørsmål

Hvordan beskytter jeg lyssjaktene mine mot styrtregn?
De viktigste punktene: hold sluket åpent og legg inn løvbeskyttelse, hev overkanten til minst 15 cm over terrenget slik BBK anbefaler, dekk til takrenner over sjakten og sørg for at terrenget heller bort fra huset. Går sluket til avløpet og ligger under tilbakeslagsnivået, trenger det tilbakeslagssikring. På utsatte steder kan trykktette lyssjakter og flomsikre kjellervinduer være aktuelle.
Hvor høyt over terrenget bør en lyssjakt ligge?
Det tyske direktoratet for samfunnssikkerhet BBK anbefaler å forhøye lyssjakter til minst 15 cm over terrengoverflaten. For inngangspartier oppgir det 15 til 20 cm. Omgivelsene teller også: ligger sjakten i en forsenkning eller på en flomvei, hjelper ikke ekstra høyde alene alltid. Da lønner det seg å se på kommunens kart over styrtregnfare.
Lyssjakten min står full av vann – hva gjør jeg?
Sikkerheten først: står det allerede vann i kjelleren, slå av strømmen der og ikke opphold deg i kjelleren, slik BBK anbefaler. Er kjelleren fortsatt tørr, øs eller pump sjakten tom og rens sluket. Kommer vannet nedenfra gjennom sluket, er det trolig tilbakeslag fra avløpet; da hjelper pumping først når avløpet har roet seg. Finn deretter ut hvorfor: tett sluk, for lav kant eller manglende tilbakeslagssikring.
Betaler forsikringen hvis vann kommer inn gjennom lyssjakten?
Bare hvis du har tilleggsforsikring for naturskade (Elementarschadenversicherung). Ifølge GDV er skader fra styrtregn, oversvømmelse eller tilbakeslag ikke med i den vanlige tyske bygningsforsikringen, bare i tillegget. Rundt 41 % av boligbyggene i Tyskland mangler det. Den gjennomsnittlige forsikrede naturskaden lå i 2025 på rundt 4 700 €.

Kilder

  1. BBK: Starkregen – Schutz vor Naturgefahren (åpnes i en ny fane)
  2. BMWSB: Hochwasserschutzfibel – Objektschutz und bauliche Vorsorge (2022) (åpnes i en ny fane)
  3. GDV: Starkregen nach Gewittern: 41 Prozent der Wohngebäude ohne Elementarschutz (2026) (åpnes i en ny fane)
  4. BBK: Vorsorge und Handeln bei Hochwasser – Was tun bei Hochwasser? (åpnes i en ny fane)

Relaterte begreper

Alle begreper