Hvordan fungerer det?
Flomvern for bygninger kan deles inn i tre nivåer. Det bygningstekniske nivået inkluderer tiltak som trykkvannstett kjellerkonstruksjon (hvit eller svart tetting), heving av lyssjakter og kjellervinduer, installasjon av flomsikre dører og utforming av terrenget slik at vann ledes bort fra bygningen.
Det tekniske nivået inkluderer tilbakeslagssikring i kloakksystemet, avløpsløftestasjoner for avløpsvann under tilbakeslagsnivået, dreneringssystemer med pumpesumper og automatiske pumper. I tillegg finnes mobile flomvernsystemer som dammbjelkesystemer eller sandsekkalternativer som kan plasseres foran dører og vinduer ved behov.
Det organisatoriske nivået inkluderer en flom-nødplan, lagring av verdisaker over flomnivået, beredskap med materialer for umiddelbar tetting og installasjon av tidlige varslingssystemer som gir rettidig varsling.
Kombinasjonen av alle tre nivåene er spesielt viktig. Selv den beste bygningstekniske tettingen kan svikte hvis dreneringsteknologien bryter sammen. Og den beste pumpen er ubrukelig hvis ingen merker at den har sluttet å virke.
Hvor begynner man? Den tyske føderale flomveiledningen (Hochwasserschutzfibel) anbefaler å la sakkyndige gå gjennom bygningen for inntrengingsveier, for eksempel med Hochwasserpass (flompass). Og etter en flom gjelder: pump ut kjelleren først når vannet ute står lavere enn inne. Ellers presser vanntrykk og oppdrift mot de tomme veggene og bunnplaten.
Hva har dette med Drainbee å gjøre?
Drainbee tetter et kritisk gap i flomvernet: overvåking av dreneringsteknologi. Mens bygningstekniske tiltak gir passiv beskyttelse, overvåker Drainbee aktivt om pumpene og dreneringssystemene dine fungerer som de skal. Når vannstanden stiger — enten det skyldes flom, styrtregn eller tekniske defekter — blir du umiddelbart varslet.
For å være ærlig finnes det en grense: Drainbee måler bare i sumpen, trenger strøm og WLAN og har ikke innebygd batteri. Går strømmen under en flom, varsler appen om bruddet, men da måles det ikke lenger. Mot vann som kommer inn gjennom lyssjakter eller dører, hjelper bare bygningsmessig beskyttelse.
Vanlige spørsmål
Hvilke bygninger trenger flomvern?
Hvor mye koster flomvern for et enebolig?
Finnes det støtteordninger for flomvern?
Hva er forskjellen mellom flom og styrtregn?
Kilder
- BMWSB: Hochwasserschutzfibel – Objektschutz und bauliche Vorsorge (2022) (åpnes i en ny fane)
- GDV: Starkregenbilanz 2002 bis 2021: Bundesweit 12,6 Milliarden Euro Schäden (2023) (åpnes i en ny fane)
- GDV: Starkregen nach Gewittern: 41 Prozent der Wohngebäude ohne Elementarschutz (2026) (åpnes i en ny fane)
- Förderdatenbank des Bundes: Förderprogramme von Bund, Ländern und EU (åpnes i en ny fane)