Hva er en Trykkledning?

I en vanlig kjeller sitter flere komponenter etter hverandre mellom dykkpumpen og avløpet:

• Pumpens trykkutløp: dreneringspumper for kjellere har ofte en 1¼-tommers tilkobling (DN 32); U5 fra Jung Pumpen har for eksempel akkurat dette utløpet.
• Elastisk forbindelse: et slangestykke som holder pumpens vibrasjoner unna det faste røret.
• Tilbakeslagsventil: slipper vannet bare gjennom i pumperetningen. Ved montering under tilbakeslagsnivået krever EN 12056 en ventil som er prøvd etter EN 12050-4.
• Stengeventil: slik at pumpe eller tilbakeslagsventil kan byttes uten at ledningen tømmes.
• Tilbakeslagssløyfe: buen som føres opp over tilbakeslagsnivået.
• Overgang til en selvfallsledning som går videre til avløpet.

Fram til sløyfen står vannet under trykk, etter den renner det med selvfall. Her møtes to systemer, og det forklarer de fleste reglene for trykkledninger.

I kjelleren står pumpen nesten alltid under tilbakeslagsnivået. Hvis trykkledningen kobles til grunnledningen korteste vei, presses avløpsvann ved tilbakeslag tilbake gjennom ledningen og ned i sjakten. Derfor skal trykkrøret etter EN 12056 føres i en sløyfe over det lokalt fastsatte tilbakeslagsnivået. Har kommunen ikke bestemt noe annet, gjelder gateoverkanten ved tilkoblingspunktet som tilbakeslagsnivå.

Tilbakeslagsventilen erstatter ikke sløyfen. Hovedoppgaven er å holde vannsøylen i ledningen når pumpen slår seg av. Mot tilbakeslag fra avløpet beskytter høyden: avløpsvannet kan stige til tilbakeslagsnivået, men ikke over toppen av sløyfen. Den tyske føderale flomveilederen (Hochwasserschutzfibel) nevner ett unntak: i flomområder kan vannstanden i avløpet stige til flomnivået, altså også over tilbakeslagsnivået.

I praksis må sløyfen ofte opp til kjellertaket eller inn i første etasje. Der det ikke er plass innendørs, finnes oppvarmede tilbakeslagssløyfer i utvendig skap, slik at ledningen ikke fryser om vinteren.

Det er pumpen som bestemmer riktig diameter. Etter EN 12056 må strømningshastigheten i trykkledningen være minst 0,7 m/s; Jung Pumpen tegner denne grensen rett inn i pumpekurvene sine. Renner vannet saktere, legger sand og partikler seg til ledningen gror igjen. Et større rør «for sikkerhets skyld» er derfor ingen god idé.

For lite er like ille. Hver meter ledning, hver bøy og høyden på sløyfen koster løftehøyde. Om pumpen til slutt klarer nok vann, leser fagfolk av pumpekurven: vannmengde mot løftehøyde. Holder ikke kapasiteten, går pumpen lenge og tømmer pumpesumpen saktere enn vannet renner inn ved styrtregn.

Bytter du pumpen mot en sterkere eller svakere modell, bør du også få sjekket ledningen. Kurven må passe til røret.

• Tilbakeslagsventilen lukker ikke lenger: når pumpen stopper, hører du vann renne tilbake i sjakten, nivået stiger straks igjen, og pumpen slår seg på påfallende ofte.
• Ventilen sitter fast i lukket stilling eller stengeventilen står halvt lukket: du hører pumpen gå, men nivået synker knapt eller ikke i det hele tatt.
• Avleiringer: pumpesyklusene varer stadig lenger over uker og måneder fordi tverrsnittet krymper.
• Frost: ledningsdeler i uoppvarmede rom eller utendørs fryser. Da pumper pumpen mot en ispropp.
• Utette forbindelser: fuktige flekker ved skjøter, klemmer eller den elastiske delen, særlig mens pumpen går.
• Manglende sløyfe: ved styrtregn fylles sjakten selv om pumpen er i orden. Da kommer vannet baklengs fra avløpet.

En prøvekjøring med en bøtte vann sier mye. Hell vann i sjakten på en tørr dag til pumpen starter, og følg med:

• Synker nivået raskt, og slår pumpen seg pent av?
• Hører du vann renne tilbake etter at den har stoppet? Da er tilbakeslagsventilen mistenkelig.
• Holder alle forbindelser seg tørre mens pumpen går?
• Står stengeventilen helt åpen?

For løftestasjoner angir driftsregler basert på DIN 1986-3 en månedlig prøvekjøring over minst to pumpesykluser og årlig service i en enebolig. Servicen omfatter å åpne og rengjøre tilbakeslagsventilen, kontrollere sete og klaff og sørge for at ventilene går lett. For en enkel dreneringspumpe i kjelleren er den månedlige bøttetesten en god vane.

Fagfolk trenger du hvis sløyfen mangler eller ligger under tilbakeslagsnivået, hvis ventilen må demonteres eller byttes, hvis ledningen legges om, eller hvis du monterer en annen pumpe. Før ethvert inngrep på pumpen: trekk ut støpselet.

Drainbee måler ikke i ledningen, men vannstanden i pumpesumpen eller løftestasjonen. Mange ledningsproblemer viser seg nettopp der. Lukker ikke ventilen, synker nivået etter pumpingen og stiger straks igjen, og pumpesyklusene hoper seg opp i appen. Er ledningen tett eller frosset, slutter nivået å synke, og terskelalarmen går før sjakten renner over.

Om årsaken er ventilen, ledningen eller pumpen, kan Drainbee ikke skille. Det må noen se på stedet. Og der det ikke er noen sjakt med pumpe, for eksempel med bare en tilbakeslagsventil, har Drainbee ingenting å måle.